En innføring i kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser

Presentasjon om: "En innføring i kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser"— Utskrift av presentasjonen:

1 En innføring i kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser
i tjenesten til utviklingshemmede Forberedelser: 1 kopier opp sjekkliste og evaluering Sjekk at linkene i presentasjonen er oppdaterte og stemmer. Du kan bruke eksempler fra egen arbeidsplass for å gjøre kurset mer levende og relevant for deltakerne.

2 Bakgrunn for prosjektet
Kort om samarbeidet mellom enhetene. Hvorfor prosjektet ble igangsatt: - utilstrekkelig kartleggingskompetanse - samhandlingsreformen - mer sammensatte vansker og behov SOR overtar Kartleggingsprosjektet er et trepartsamarbeid fra 2013 – Samarbeidet har vært mellom a) vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen, b) Bergen Kommune etat for tjenester til utviklingshemmede og c) Habiliteringstjenesten for voksne, Helse Bergen HF. Prosjektet ble igangsatt fordi: Høgskolen i Bergen og Bergen kommune hadde en felles forståelse av at kartleggingskompetansen i tjenester til utviklingshemmede var for lav. Noen av kartleggingsoppgavene som før ble gjort av Habiliteringstjenesten må nå gjøres i førstelinjetjenesten som følge av Samhandlingsformen. Hensikten med reformen er å få de ulike helsenivåene til å samarbeide bedre. Sykehusdriften skal bli mer spesialisert, og kommunene har en nøkkelrolle når det kommer til pasientflyt i form av både rehabilitering og ikke minst forebygging. Mange personer med utviklingshemming har sammensatte vansker og behov, og det trengs gode kartleggingsverktøy for å bidra til å sikre utviklingshemmedes rett til et likeverdig tilbud og deres tilgang til samfunnet generelt. Prosjektet ble overført til SOR etter endt prosjektperiode i 2017. Kartleggingsbanken.no finner du på SOR sin egen hjemmeside. Banken er tilgjengelig for fagmiljøet i hele Norge, og det legges til rette for at man kan både ta ut og sette inn verktøy. Nye verktøy vil bli kvalitetssikret før de legges ut. Denne presentasjonen er å finne på Kartleggingsbanken.no

3 Hvorfor kartlegge? Fange opp ressurser, interesser, ferdigheter og behov Sikre riktige tjeneste Sikre status Avdekke psykiske, somatiske, og sosiale endringer Fange opp påvirkningsfaktorer i miljøet Grunnlag for samarbeid med spesialisthelsetjeneste og andre helsetjenester Definisjon kartlegging i følge helsebiblioteket.no; Å kartlegge er å avdekke status og danne grunnlag for videre tiltak på en systematisk måte. (Kilde: helsebiblioteket.no) Sikre status/baseline: Dersom en har en tydelig beskrivelse av tjenestebrukers ferdigheter og hjelpebehov kan det være lettere å fange opp endringer, og på den måten komme fort i gang med ny kartlegging om nødvendig. Eksempelvis personer med Downs syndrom som tidlig utvikler demens. Først skal somatiske faktorer utelukkes. Eksempel på somatiske faktorer: Sykdom, smerte, forvirring og bivirkninger av medikamenter kan medføre endring i atferd og føre til funksjonsfall. Medisinering Mulige bivirkninger av medisinering Naturlige funksjoner, for eksempel søvn, ernæring, eliminasjon. Utviklingstrekk ved syndromet. Tilleggs diagnoser som kan påvirke, som for eksempel epilepsi. Deretter kan man se på påvirkningsfaktorer i miljøet og vurdere om organisering av tjenestene som gis kan være en utløsende årsak. Får personen tilpasset hjelp fra personalet? Kartlegginger og gode beskrivelser fra miljøet er viktige opplysninger ved kontakt med lege og ved henvisninger til spesialisthelsetjeneste. Dette er avgjørende for at pasienter/tjenestebrukere som ikke selv kan legge fram sine behov skal få riktig helsehjelp.   Mangelfulle opplysninger kan føre til avvisning av henvisning og nye runder med informasjonsinnhenting.

4 Kartleggingsprosessen
Forberedelse Tjenestebrukers perspektiv Faglig og etisk refleksjon Ulike verdier Bruk av verktøy Før kartlegging - Sjekkliste Samtykke Metode Feilkilder Systematisering Etter kartlegging - Evalueringsskjema Her ser dere punktene man bør gå gjennom i en kartleggingsprosess. Vi skal gå gjennom disse punktene i løpet av denne presentasjonen , og vil prøve å belyse viktigheten av en grundig kartleggingsprosess.

5 Tjenestebrukers perspektiv
Tjenestebrukers interesse og behov skal være styrende Kartlegging kan oppleves som upassende og krenkende Respektfull tilnærming Tilpasninger Det er tjenestebrukerens interesser og behov som står i fokus og som skal være styrende for kartleggingen. Det er viktig å tenke på at arbeidet vi gjør under kartleggingsprosessen noen ganger kan føles som gransking av livet til den det gjelder. Det kan oppleves som upassende og krenkende for han eller henne hvis det ikke er helt tydelig for personen at kartleggingen gjøres i personens beste interesse. Hensikten er jo å kunne yte et fullverdig og tilpasset tjenestetilbud. Omfanget av kartleggingen må alltid tilpasses den enkeltes behov og ikke gjøres mer omfattende enn det situasjonen tilsier. Det viktigste vil gjerne være å ha respektfull tilnærming til personen. Eksempler på dette er sårbare eller intime situasjoner. Kartleggingen må utføres i en form som er tilpasset den enkelte. Dersom tjenestebrukere har store kommunikasjonsvansker kan observasjon benyttes. Men den som observerer må være oppmerksom på at det som beskrives eller nedfelles i skjema er tolkning av det en ser eller hører. Noen skjemaer er standardiserte, likevel kan informasjonsinnhentingen foregå på ulike måter og gjerne over tid. Det kan være belastende for tjenestebruker å få en rekke spørsmål med flere svaralternativer. Hvis tjenesteyteren kjenner skjemaene godt, er det mulig å få informasjonen gjennom en åpen samtale. Ved bruk av noen skjemaer kan personen bli bevisstgjort på hva vedkommende ikke mestrer, noe som kan føles krenkende. Det er viktig at kartleggingen er godt forberedt, at det er satt av tilstrekkelig tid og at den er godt tilrettelagt for den enkelte.

6 Faglig og etiske refleksjoner
Når tjenestebrukers beste er målet for arbeidet, må man ta hensyn til tjenestebrukers egen oppfatning av hva som er best for ham eller henne. Det vil ofte være et ubalansert maktforhold mellom tjenesteyter og tjenestebruker. Det er da spesielt viktig å innse at tjenestebruker kanskje tenker annerledes enn deg om hvilke verdier som er viktige og hvilke som er mindre viktige. Samtidig har man som tjenesteyter ett ansvar for å sikre at man gir de tjenestene som tjenestebruker har krav på, og at disse utføres på en faglig og etisk forsvarlig måte. Etisk refleksjon i forkant og etterkant av en kartlegging er viktig slik at ulike synspunkter og erfaringer med tjenestebruker blir belyst av flere ansatte og profesjoner. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at en setter av tid til diskusjoner rundt ulike alternative løsninger og konsekvenser. Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon på arbeidsplassen. Bergen kommune bruker denne etiske søkesirkelen som et hjelpemiddel for dette. Hjelpetekst: Under ligger to videosnutter som kan brukes som eksempler hvis det er behov. Video 1: Video 2: Videoen viser etisk refleksjon etter en kartlegging som ikke var gjennomførbar. Vi kommer også igjen innpå viktigheten av å snakke med andre på arbeidsplassen, reflektere rundt våre handlinger og finne frem til måter å løse problemstillinger på.

7 Nå skal vi bevege oss inn på selve kartleggingsbanken og kartleggingsprosessen.

8 Før kartlegging Form for endring eller behov for basislinje:
Når en situasjon eller endring oppstår vil første steg i kartleggingen være å definere hva vi vil kartlegge. Endringen kan variere i løpet av døgnet eller kan oppstå i perioder som for eksempel menstruasjonssyklus. Det kan og være behov for å kartlegge uten at en endring har oppstått, slik at man har en basislinje å forholde seg til senere. Før kartlegging har vi en liste som må utfylles og reflekteres rundt før selve kartleggingen kan starte. Skjemaet skal benyttes i forkant av enhver kartleggingsprosess. I arbeid med skjemaet vil en sikre at den ansvarlige for kartleggingen foretar viktige etiske og faglige vurderinger knyttet til i hvilken grad kartleggingsprosessen er formålstjenlig for personen det gjelder. Det skal nedtegnes i hvilken grad personen selv deltar i kartleggingen og sikre at de formelle reglene for samtykke blir ivaretatt. En vil også sikre at nødvendig bakgrunnsinformasjon blir tatt med i vurderingen og at ansatte som skal gjennomføre kartleggingen har den nødvendige kompetansen. Sjekklisten fra punkt 1 – 5 Punkt 1: Her må en skrive om bakgrunnen for kartleggingen slik at det faglige og etiske blir ivaretatt Punkt 2: Handler om historikk, bakgrunnsinformasjon og mulige samarbeidspartnere. En mulig samarbeidspartner med bolig kan være dagsenter. Punkt 3: Har personen evne til å samtykke, og hvem har vurdert dette? Har verge uttalt seg? Punkt 4: Her skal en beskrive plan for gjennomføring. På dette punktet kvalitetssikres det at personalet har lest og forstått forsiden på verktøyet. Man må gjøre evalueringer underveis, og eventuelt korrigere planen. Punkt 5: Beskrivelse av kompetanse, informasjonsflyt og hvordan tjenesteyter kan påvirke kartlegging.

9 Medvirkning, informasjon og samtykke
Rett til tilpasset informasjon Rett til medvirkning i egen helsehjelp Vurdering av samtykkekompetansen Innhenting av samtykke Sjekklisten skal sikre forsvarlig kartlegging for tjenestebruker ved at ansatte gjør de forberedelsene som trengs ved for eksempel planlegging av hvor, når og hvem som skal utføre kartlegging. I forhold til å sikre faglig og etisk forsvarlighet i kartleggingen er det nødvendig å vurdere samtykkekompetansen til personen det gjelder. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 sikrer retten til medvirkning og tilpasset informasjon. I Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 står reglene om samtykke.

10 Metode Observasjon Samtale Intervju Selvrapportering
I alle verktøy i Kartleggingsbanken fremgår det hvilken metode som kan anvendes.

11 Feilkilder Mulige feilkilder i observasjon
Mulige feilkilder i intervju Tolkning av resultater Under en observasjon kan tjenestebruker ha en dårlig dag, og dermed bli vurdert som dårligere fungerende enn det han er. Tjenestebrukeren kan og fremstå som bedre enn det han vanligvis er. Tjenesteyters dagsform kan også påvirke observasjonen. Feilkilder i intervju: Formulering av spørsmål. Man kan stille for mange lukkede spørsmål, og at en har en for tydelig problemstilling. Spørsmål må formuleres slik at personen forstår hva du spør om. Intervjupersoner gir svar som de tror intervjueren ønsker å høre. Forstyrrelse. Støy og uro kan avbryte intervjuet og få intervjupersonen og intervjueren ukonsentrert. Det er viktig at resultatene ses i sammenheng med øvrige opplysninger som er tilgjengelig og at kartleggingen gjøres flere ganger over tid.

12 Eksempler: Scatterplott Lysarkmetoden Helsesjekk hos fastlege
Systematisering/Oppsummering Eksempler: Scatterplott Lysarkmetoden Helsesjekk hos fastlege Etter kartlegging kan vi sitte igjen med mye råmateriale. Dette kan være råmateriale som det umiddelbart kan være vanskelig å få oversikt over og vurdere. Dataene må ordnes. Det gjøres av to grunner: - De opplysninger du har samlet inn må sorteres og settes sammen på en slik måte at de hjelper deg å besvare problemstillingen. Du vil da se hvilke opplysninger du har fått, og hvilke du mangler Data må vurderes kritisk, slik at du kan se hvilken relevans de har for problemstillingen, og i hvilken grad det er feilkilder knyttet til materialet.

13 Scatterplott Tom celle betyr ingen forekomst / Noe forekomst
Uke Uke Uke Tid 1 2 3 4 5 6 7 8 / X 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Tom celle betyr ingen forekomst / Noe forekomst X Betydelig forekomst Scatterplott kan være en oversiktlig måte å systematisere på. Dette brukes for å Identifisere mønster for utløsende faktorer ved utfordrende atferd. Det visuelle uttrykk mønsteret i skjemaet skaper, gir mulighet for en enkel tolkning av mulige sammenhenger. Utfordrende atferd/målatferd forekommer ofte i et mønster, som for eksempel kan knyttes til faste tidspunkt på dagen. Resultatet gir oversikt over forekomst som grunnlag for analyse. Scatterplot består av et rutenett. Vertikalt registreres tidspunkt på dagen, horisontalt registreres påfølgende dager. Når man registrerer data vil en blank celle representere «ingen forekomst» av målatferd, tilsvarende vil en utfylt celle representere at en på forhånd definert atferd har forekommet. Når rutenettet fylles, vil hver rute representere en tidsenhet med et tegn som indikerer høy, lav eller ingen forekomst av målatferd. En måte en kan bruke scatterplott på er å ha en for søvn og en for uønsket atferd. Da får man for eksempel se når bruker har vært våken om natten, og om det er en sammenhengende uønsket atferd.

14 Lysarkmetoden En annen metode som kan benyttes er lysarkmetoden. Denne kan brukes til analyse dersom man har data/registreringer av ulike typer symptomer som man vurdere kan ha en sammenheng. Fyll inn en kalender for hver av faktorene du vil undersøke f.eks. søvn, avføring, selvskading, menstruasjon og epilepsi. Fyll inn forekomst på aktuelle datoer med vannfast penn/ulike farger på lysark (gammeldags overhead ark). Deretter kan man sammenligne om de ulike faktorene har en sammenheng.

15 Helseopplysninger til årlig sjekk hos fastlege
Emne OK Lege Kommentarer Vekt ….. kg Høyde …… cm Ernæring/væskeinntak Avføring Urin Menstruasjon Søvn Epilepsi Smerter Pust Øre/nese/hals Hud/negler Tannhelse Gangfunksjon og motorikk Fysisk aktivitet Medisinering Syn/briller Hørsel/høreapparat Psykisk helse Tap av ferdigheter Tobakk og alkohol Behov for prevensjon Annet Eksempel på kartleggingsverktøy man kan ta i bruk før besøk hos fastlege.

16 Etter kartlegging Evalueringsskjemaet er et skjema som skal utfylles etter kartleggingen er gjennomført og er siste steg i kartleggingsprosessen. I arbeid med skjema vil en sikre at resultatene etter kartleggingen oppsummeres og at eventuelle tiltak blir skriftliggjort. Det vil også sikre en helhetlig evaluering av prosessen deriblant graden av brukers deltagelse. Evalueringsskjema punkt 1 -4: Punkt 1: Her skal det være oppsummering fra kartleggingen: hvem har deltatt, hvilken metode ble brukt osv. Punkt 2: Her er spørsmålene knyttet til brukermedvirkning for å sikre at dette blir ivaretatt. Punkt 3: Her skal en evaluere resultatet. Her skal en skrive om tiltak er satt i verk og beskrive eventuelle feilkilder som vi kommer tilbake til. Punkt 4: Her skal den ansvarlige for kartleggingen evaluere hele kartleggingsprosessen. Er kartleggingen ferdig? Om ikke, kommenter! Når vi snakker om evalueringsskjema må vi ikke glemme informasjon som blir gitt nederst i skjema. Her står det at sjekkliste og evalueringsskjema, eventuelt kartleggingsskjema skal lagres i journalsystemet. Om en har gjennomført flere kartlegginger innenfor samme tema (f.eks. gjennomført tidlige tegn + adaptiv demens screening) skriver en bare et evalueringsskjema fordi disse skjemaene er knyttet til samme problemstilling. Evalueringsskjemaet er oversiktlig og dermed lett for andre ansatte og lese slik at alle får lik informasjon.

17 Kartleggingsbanken Somatisk helse Psykisk helse
Nettverk, aktivitet og ferdigheter Kommunikasjon og atferd Miljømessige og organisatoriske forhold Aldring og demens Kartleggingsbanken er bygget opp av 8 faner, hvor 2 er Før og Etter kartlegging, mens de resterende 6 er selve kartleggings verktøyene delt opp etter forskjellige områder som kartlegges. Somatisk- og Psykisk helse Mennesker med utviklingshemming har økt forekomst av ulike somatiske sykdommer og psykiske lidelser. Samtidig kan de ha større vansker enn andre med å etterspørre og skaffe seg nødvendige helsetjenester. Derfor har tjenesteytere en viktig rolle i å sikre et forsvarlig datagrunnlag for medisinske vurderinger gjennom å fange opp og undersøke endringer som kan være symptomer på fysiske helseplager, sykdommer eller psykiske lidelser. Under fanen Psykisk helse vil dere ikke finner så mange verktøy. Grunnen til dette er at kartlegging av psykisk helse er et spesialisert område, hvor vi fort vil gå ut over vår kompetanse. Eventuelle kartlegginger skal derfor settes i gang av spesialisthelsetjenesten. Nettverk, aktivitet og ferdigheter Ofte kan tjenestebrukerne ha små og skjøre nettverk. Noen ganger kan det være nødvendig å kartlegge nettverket deres for å hjelpe den det gjelder å vedlikeholde og utvikle både nettverk og viktige relasjoner. Kvalitet i hverdagen handler blant annet om muligheten til å følge sine interesser. Kartlegging av tjenestebrukers interesser kan hjelpe tjenesteyter å tilrettelegge for positive aktiviteter og opplevelser som personen har glede av. Ferdighetene som kreves i hverdagslige praktiske aktiviteter kalles ADL-ferdigheter (Activities of Daily Living) eller selvhjelpsferdigheter. Kartlegging av praktiske ferdigheter gjør det mulig å vite hvilken hjelp, og hvor mye hjelp en person behøver i hverdagen for å kunne fungere mest mulig selvstendig og i tråd med egne ønsker. Kartlegging knyttet til ADL- ferdigheter må alltid ta høyde for både personens ferdigheter og motivasjon til å gjennomføre aktiviteten. Kommunikasjon og atferd Mange av våre tjenestebrukere har utfordringer knyttet til verbal og/eller nonverbal kommunikasjon. God kommunikasjon, godt samspill og samarbeid krever at begge parter forstår og blir forstått. Første bud når det gjelder å utvikle gode tjenester er kunnskap om personens kommunikative styrker og behov. Utfordrende atferd er atferd som berører og utfordrer omgivelsene på måter de ikke kan unngå å forholde seg til, og er mer vanlige ved store kommunikasjonsvansker. Men mange forhold kan bidra til utfordrende atferd – smerte, seksuell frustrasjon, forvirring, utrygghet, mistrivsel og manglende mestring overfor krav. Utfordrende atferd kan ikke minst opprettholdes av hvordan atferden påvirker andre til å handle: Det kan være en vei til sosial kontakt, få ønsker oppfylt, eller unngå krav eller ubehagelige situasjoner. Å få klarhet i dette – hva som motiverer en atferd – kan kreve at tjenesteyterne kartlegger miljømessige forhold og samhandling i situasjonene der den utfordrende atferden forekommer. Miljømessige og organisatoriske forhold Utviklingshemmede som mottar tjenester i det daglige er i stor grad avhengig av tjenestetilbudets organisering. De ansvarlige for tjenestene må ha kunnskap om hvordan tjenestetilbudet fungerer for den det gjelder. Er tilbudet organisert på en måte som svarer til tjenestebrukers behov og preferanser? Er tjenestebrukers behov for tilrettelegging ivaretatt? Får tjenestebruker tilstrekkelig og riktig støtte til å leve det livet han eller hun kan og vil, og har rett til? I hvilken grad legges det til rette for at tjenestebruker kan være delaktig i å påvirke tjenestetilbudet? Alt dette er viktige dimensjoner ved tjenestetilbudet. Aldring og Demens Mennesker med utviklingshemning lever lenger enn før, og opplever de samme utfordringer og sykdommer som andre møter i eldre år. Ved enkelte syndromer og funksjonshemninger, som Down syndrom og cerebral parese, kan demens eller tidlig funksjonsfall være en problemstilling. Ved utredninger der en mistenker endringer på grunn av aldring eller demens må en først utelukke andre årsaker til funksjonsfall, det er derfor viktig at tidligere funksjonsnivå er kjent.

18 Dokumentasjon Dokumentasjon i Elektronisk pasientjournal Prosedyre
Før/etter kartlegging Ansvar for dokumentasjon Eksempel fra Bergen kommune som bruker Profil som elektronisk pasientjournal: Skjema for bruk i elektronisk pasientjournal: Før/etter kartlegging ligger i Profil under Skjema. Skjemaene heter TTUFKART som fylles ut før kartleggingen starter og TTUEKART som oppsummerer etter kartlegging, dvs. hele kartleggingsprosessen I Bergen kommune er det leder eller fagansvarlig miljøterapeut som gjør dette.

19 Takk for oss! Nå har vi snakket om selve kartleggingsprosessen, fra start til slutt. Veien videre etter kartleggingsprosessen er opp til dere som tjenesteytere i samråd med brukerne. Vi håper vi har fått frem viktigheten og betydningen med kartlegging for videre arbeid. På denne måten blir arbeidet vi gjør dokumentert, og kan kvalitetssikres av andre ansatte samt at man etter en grundig kartlegging kan finne frem til den konkrete utfordringen for deretter å kunne yte et tilpasset tjenestetilbud. Det er viktig å tenke på at individets forutsetninger, fungeringsevne og rammebetingelser endrer seg under sykdom eller gradvis reduksjon av funksjoner i alderdommen. Dette innebærer at personalet hele tiden må oppdatere og videreutvikle det faglige arbeidet for å bevare personens ferdigheter, gripe de gode øyeblikkene og yte tjenester der det gode liv er i fokus.